Som dere sikkert har fått med dere er jeg på søken etter en jobb. Ikke hvilken som helst jobb, men gjerne noe innenfor markedsføring. Selvsagt er ikke dette lett da jeg er 20 år uten utdanning og tidligere erfaring, men jeg prøver iallefall mitt beste!
Så kommer det til den store søken. Jeg bor på Inderøy i Nord-Trøndelag, har så vidt internett eller mobilsignal. Yeah, that's right. Min nærmeste nabo er en sau. OK, kanskje ikke så ille. Det bor mennesker her også. Grunnen til at jeg vil skaffe meg en jobb nå, og helst innenfor markedsføring er fordi dette er det jeg vil studere og jobbe med senere også.
Det veldig få tenker på når de skal starte utdanningen sin, om det er markedsføring, reklame, PR, jus osv, er at en av de viktigste tingene man har er kontakter. Gjerne skal alle vite hvem du er og hva du kan gjøre før du i det hele tatt kommer inn på intervjuet som en nyutdannet 23 år gammel markedsføringsanalyktiker. Jeg vil ha disse kontaktene når jeg kommer ut av skolen. Jeg vil være trygg på hva jeg skal gjøre når den siste eksamenen er tatt! Men først og fremst må jeg finne ut hvordan jeg skal komme meg til Oslo nå! Heldigvis bor jeg i NORGE!
Grunnen til at jeg skriver om dette er nettopp det: Hvordan skal jeg komme meg herfra til Oslo for å finne en slik jobb med 100kr på kontoen? Åjooooda! Her liker jeg at vi bor i Norge, selv om jeg føler at jeg delvis utnytter det. Vi har NAV. Jeg er kjempeheldig og har en kjempehyggelig støtteperson på kontoret her som er fullstendig med på at hvis man skal bli noe, blir man det ikke på lille Inderøya. Jeg får altså hjelp NÅR jeg skal flytte sørover og frem til jeg klarer meg selv. Er ikke dette en flott ordning? Men så tenker jeg: Dette gjør meg da til en automatisk "Naver". Er det galt at jeg utnytter systemet på den måten, "bruker skattepenger for eget behov uten å gi noe tilbake"? Eller er det bra at jeg bruker de ressursene jeg har tilgjengelig for å oppnå realisering av drømmene mine?
Når er det egentlig greit av kaller noen en såkalt "naver"? Og når blir "rett" galt i forhold til bruk av systemet vårt?
Jeg synes at alle som synes de ikke har noe valg, så synes jeg det er supert at vi har de mulighetene vi har når vi blir syke, når vi mister jobben osv. I Norge er det ingen grunn å sulte.
Likevel er det jo ikke bare positivt! Dessverre har vi mange mennesker i landet vårt som synes det er greit å "utnytte" systemet vårt, altså misbruke det NAV står for slik at de kan tjene penger uten å måtte "løfte ræva ut av sofaen". Jeg velger å tenke at det ikke er så mange slike der ute, men at på grunn av hvor enkelt det er å få penger, hvor mange som mister motivasjonen for å skaffe seg jobb. For å flytte. For å lete og søke. Har vi gjort det for enkelt for våre generasjoner til å gå til nærmeste NAV å spørre om penger i motsetning å skaffe seg en jobb?
Q: Hva er dine meninger angående å være ung og skal finne jobb i Norge i dag? Er det greit at vi bruker NAV som en støtte for å komme oss ut?
- Kristin
Så kommer det til den store søken. Jeg bor på Inderøy i Nord-Trøndelag, har så vidt internett eller mobilsignal. Yeah, that's right. Min nærmeste nabo er en sau. OK, kanskje ikke så ille. Det bor mennesker her også. Grunnen til at jeg vil skaffe meg en jobb nå, og helst innenfor markedsføring er fordi dette er det jeg vil studere og jobbe med senere også.
Det veldig få tenker på når de skal starte utdanningen sin, om det er markedsføring, reklame, PR, jus osv, er at en av de viktigste tingene man har er kontakter. Gjerne skal alle vite hvem du er og hva du kan gjøre før du i det hele tatt kommer inn på intervjuet som en nyutdannet 23 år gammel markedsføringsanalyktiker. Jeg vil ha disse kontaktene når jeg kommer ut av skolen. Jeg vil være trygg på hva jeg skal gjøre når den siste eksamenen er tatt! Men først og fremst må jeg finne ut hvordan jeg skal komme meg til Oslo nå! Heldigvis bor jeg i NORGE!
Grunnen til at jeg skriver om dette er nettopp det: Hvordan skal jeg komme meg herfra til Oslo for å finne en slik jobb med 100kr på kontoen? Åjooooda! Her liker jeg at vi bor i Norge, selv om jeg føler at jeg delvis utnytter det. Vi har NAV. Jeg er kjempeheldig og har en kjempehyggelig støtteperson på kontoret her som er fullstendig med på at hvis man skal bli noe, blir man det ikke på lille Inderøya. Jeg får altså hjelp NÅR jeg skal flytte sørover og frem til jeg klarer meg selv. Er ikke dette en flott ordning? Men så tenker jeg: Dette gjør meg da til en automatisk "Naver". Er det galt at jeg utnytter systemet på den måten, "bruker skattepenger for eget behov uten å gi noe tilbake"? Eller er det bra at jeg bruker de ressursene jeg har tilgjengelig for å oppnå realisering av drømmene mine?
Når er det egentlig greit av kaller noen en såkalt "naver"? Og når blir "rett" galt i forhold til bruk av systemet vårt?
Jeg synes at alle som synes de ikke har noe valg, så synes jeg det er supert at vi har de mulighetene vi har når vi blir syke, når vi mister jobben osv. I Norge er det ingen grunn å sulte.
Likevel er det jo ikke bare positivt! Dessverre har vi mange mennesker i landet vårt som synes det er greit å "utnytte" systemet vårt, altså misbruke det NAV står for slik at de kan tjene penger uten å måtte "løfte ræva ut av sofaen". Jeg velger å tenke at det ikke er så mange slike der ute, men at på grunn av hvor enkelt det er å få penger, hvor mange som mister motivasjonen for å skaffe seg jobb. For å flytte. For å lete og søke. Har vi gjort det for enkelt for våre generasjoner til å gå til nærmeste NAV å spørre om penger i motsetning å skaffe seg en jobb?
Q: Hva er dine meninger angående å være ung og skal finne jobb i Norge i dag? Er det greit at vi bruker NAV som en støtte for å komme oss ut?
- Kristin