Jeg lover dette ikke skal bli en klagepost om søvnmangel. Det vet jeg ingenting om. Jeg får bare ikke søvn fordi jeg nå herved har kjempebra Internett på soverommet! Dette har jeg ikke hatt siden Danvik, og til og med der ble det (Blåbær, biola, müsli
og skogsbæryoghurt:
En fin start på dagen)
skrudd av kl. 2 på natten. Så nå sitter jeg her, i Drammen, klokken 02.09 på natten, på nettet.
Jeg hadde egentlig ikke forventa å være i Drammen på denne tiden for tre måneder siden. Jeg trodde jo jeg skulle til OSLO. Er det ikke herlig når alt bare endrer seg, til det bedre? :-D
Ikke bare har jeg internett, jeg har også et fungerende taklys, med dimmer! Sto i 10 minutter og rullet på derre dingsen, bare for moro skyld! :D Deilig overraskelse å komme hjem fra jobb til!
Ja, også har jeg vært på jobb i dag også. Enda en dag med gode resultater. Skal ikke si jeg er skuffet over dette! Likevel er det jo en bakside med det meste.
Jeg er helt ny her i byen. Selv da jeg bodde her i fjor var det jo på FHS, og vi hadde jo vårt eget lite samfunn der. Altså, jeg kjenner praktisk talt ingen i byen, og de jeg får sosial kontakt med på hybelen og på jobb er de viktigste nå i starten. Men tro det eller ei, jeg er ganske sjenert. Overtenker ALT. Noen ganger har jeg ikke noen problemer med å hoppe frem og introdusere meg (dette kommer etter mye trening på FHS og i Røde Kors Ungdom). Nå er jeg ut i det "voksne" livet, og verden, byen, menneskene er nye. Jeg blir raskt stressa, sjenert og roper ikke ut alt, for å si det slik. Kanskje du kjenner igjen dette?
(Måtte ta et litt
uskyldig bilde i dag,
med musefletter..
Alt for å beholde noe av barnsligheten)
Og nettopp slik blir det på jobb. Jeg prøver jo mitt beste i selve jobben, og får gode resultater. Og det er jeg KJEMPEGLAD for! Jeg synes det er digg å jobbe for MDS, så det skal jeg iallefall ikke klage på. Men likevel blir vi raskt kjente med hverandre heller basert på resultater i jobben, enn som kolleger med et liv utenfor. Håper jeg får bedre utnytte av folket der da, de virker alle så herlige :D
Kort sagt kan man vel heller si at det begynner å bli tungt. Jeg savner vennene mine fra Danvik, jeg savner familien og vennene mine hjemme i Trøndelag. Det er noe nytt hver dag og jeg savner å kunne møte Dagmar og Kristine i røykeskuret, Bodil, på Danvik og snakke i flere timer. Jeg er så nysgjerrig på hvordan de har det også. Gleder meg til dette kommer seg i gang! Kanskje, hvis du har flyttet, gått igjennom store endringer i livet og/eller startet ny jobb vet litt om hva jeg snakker om? Noen tips til hvordan jeg kan få tiden til å gå i så fall? :-)
Velvel, det var tankeboblen for i kveld. Hvis det er noen som faktisk leser dette, gjerne legg igjen en kommentar. Uansett vil jeg ønske alle en god natt/dag til neste gang :-)
- Kristin